regresjon

av den 26. januar 2017

jeg får tidt og ofte med meg bystyremøtene live på internett, selv om jeg har  andre  ting  å  foreta meg,  langt  viktigere  ting  å  pusle  med.  de  legger frem  sakene  sine,  de  går  opp  på  talerstolen,  beretter  sin oppfatning,  en forestilling fabrikkert i det innerste rommet av hjernen, argumenterer for å bevilge mer penger til svømmehallen, selv om det i verste fall betyr at det må kuttes ned på eldreomsorgen, de slår en og annen rekord i candy crush,  stemmer  enten  for  eller  imot,  og  jeg  tenker  at  evolusjonen  ikke alltid går fremover.

1 kommentar

  1. elinelundfj · 4. februar 2017

    så fin tekst! denne fikk meg både til å le og føle meg litt trist. jeg liker hva den tar utgangspunkt i og hva den konkluderer med. vil gjerne lese mer om dette; om mennesker som sitter i bystyremøter og hva de tenker på, hva de ikke tenker på og hva de burde ha tenkt. hvordan de havnet der. spennende!

    eline

Legg igjen en kommentar