Uidentifisert

av den 30. januar 2017

Magen vrenger seg.

En ekkel, vondt følelse.

Som jeg har følt nokså ofte,

i løpet av 20 år.

Men enda klarer jeg ikke

sette ord på hva den er.

Men den dukker opp

ofte.

Da jeg var mindre,

minnet den meg om hjemlengsel.

Men etter hvert som begrepet «hjem»

mistet sin betydning,

dukket følelsen opp oftere.

Men noen ganger, enda som liten,

kan jeg huske at jeg tenkte

«jeg er jo hjemme?»

kanskje var det da

Jeg mistet meg selv.

1 kommentar

  1. pedro · 11. februar 2017

    Hei Marlene. Takk for fint dikt. Tror mange kan kjenne seg igjen i denne teksten! For det er jo en velkjent følelse, dette, at man kan kjenne seg frakoblet både seg selv og sine omgivelser, uansett hvor «hjemme» man er, uansett om man er omgitt av venner og familie og kjente. jeg synes det er fint at diktet ditt peker på det faktum at man ikke vet helt hvordan man skal bruke ord om følelser som kjennes ut som om de glipper fra det språklige.

    Da jeg var mindre,

    minnet den meg om hjemlengsel.

    takk!

    Alt godt fra Pedro

Legg igjen en kommentar