I will not be silenced

av den 27. februar 2017

Det går lenge mellom hver gang jeg skriver dikt nå, men når jeg først kommer inn i flyten, og lar fingrene treffe tastaturet, uten å tenke, da kommer det mange ord til overflaten, og mye jeg ønsker å formidle. Dette diktet ble skrevet på cirka 10 minutter i går kveld, og er faktisk skrevet på engelsk, fordi det var slik det dukket opp i hodet mitt. Det er ikke redigert, finpusset eller endret på noen måte, men akkurat slik det kom.

I was born with a never-ending flame
inside of me, striving
to raise my voice, never silenced
hope, breathing through my lungs, every heartbeat
as living proof
of what the world will try to silence,
but I will not, hear me out:
I will not be silenced,
I will not change,
I will not give in,
I will not shut my mouth,
I will not and shall not
relinquish my right as a girl
to speak up!
Cause, I am here to stay, to breathe
eighty springs,
summers,
falls and winters,
never letting them
to fight the fires
within my soul:

Always burn,

always.

3 kommentarer

  1. pedro · 3. mars 2017

    Hei Liv Christine. to ting jeg umiddelbart tenkte på da jeg leste diktet ditt:

    1. jeg er så glad for at du i introduksjonen sier litt om hvordan selve skriveerfaringer oppleves; at teksten kommer fort, at den kommer på engelsk og at den næremest krever å bli skrevet. jeg har alltid vært veldig glad i den typen tekster, de som liksom kommer fra oss sjøl, men samtidig har en fremmedhet i seg, som om vi når vi skriver er en slags antenne som fanger opp noe som finnes der ute, og som vi – hvis vi er heldige – kan være reseptive overfor. veldig mange gode sangere snakker om at de beste sangene har kommet til dem på den måten; ufiltrert, med en stor dose letthet etter seg.

    2. diktets kraftfulle utgangpunkt er jo negasjonen, men negasjonen som en positiv kraft, altså NEI som opprør mot det bestående, det konvensjonelle, det som «alle» andre synes å omfavne uten helt å tenke over hva betyr, for det er jo slik med konvensjoner (og også klisjeer) at de er døde størrelse, stivnene og livløse. Skrivingen er nettopp et slik nei, synes jeg: et NEI som rever å bevege seg langsommere enn dagligtalen, med sin hastighet og krav. Den litterære stemmen er er et NEI i ansiktet på hverdagens stemme, som vil ha oss til å tro på konvensjoner og gamle døde sannheter. nettopp i dag så jeg en video på nettet der en gammel mann i et eller annet parlament mente at kvinner burde få dårligere betalt enn menn fordi de var dummere og svakere. NEI sier litteraturen, teksten, diktet ditt. jeg kom til å tenke på en gammal sang som jeg elsket da jeg var ung, av bandet The waterboys, som heter I WILL NOT FOLLOW. her er en link til den. du må ikke like den, altså, men jeg tenkte på den også, da jeg leste diktet ditt. tusen takk for at du sender inn tekster til skriv. det er veldig kjekt å følge med på hva du driver med.

    Alt godt fra pedro.

    https://www.youtube.com/watch?v=FeceRmJeiiY

  2. elinelundfj · 6. mars 2017

    her må jeg bare si meg enig med pedro! jeg liker også veldig godt at du forteller oss om skriveerfaringen, det slutter aldri å være interessant. vil gjerne se mer av det!

    eline

  3. Liv-Christine Hoem
    Liv-Christine Hoem · 9. mars 2017

    Pedro: Tusen takk for en så flott tilbakemelding. De tilbakemeldingene du gir får meg alltid til å tenke, og inspirerer meg til å skrive enda mer. Setter så pris på de ordene du kommer med. Så den videoen fra parlamentet jeg også med uttalelsen fra denne mannen, og skrev faktisk et dikt etter å ha sett den, men som jeg ikke har lagt ut ennå. Det er definitivt slike eksempler, som kan gjøre at jeg blir inspirert til å skrive. Tidligere har jeg faktisk skilt veldig mellom dikt og politikk, men har i det senere funnet ut hvor kraftfullt det kan være å fremme en mening gjennom diktet, istedenfor å skrive et blogginnlegg eller en aviskronikk om det. Jeg sjekket også ut bandet du refererte til – kult! Jeg likte det!

    Beklager at jeg ofte er veldig treg til å svare. Forresten så jeg at du kommer til Drammensbiblioteket 25. mars i forbindelse med Vindtornfestivalen. Kanskje vi sees?

    Eline: Tusen takk for det! Kan sikkert skrive litt mer om skriveerfaringen min også. Kanskje det kan være nyttig for andre her inne også, og være til litt inspirasjon?

    Liv-Christine

Legg igjen en kommentar