diktfragmenter (2)

av den 6. mars 2017

jeg vet alt om sene nattetimer, ribbeinstille, forlatte bygater,
bare meg, gatelampene og papir som vinden fanger
mellom bygårdene, mur- og betonghusene
passerer et vakkert mørke, såvidt forstyrret
av det ene sporadisk, blinkende gatelyset,

lik et snart-siste-pust, klar til å slukkes ut,
mens natta skifter klokke
med dagen,

og et nytt lys, sola over åskammen, lampene
skrus på, lysstrime gjennom gardinene,
rett over det venstre øyet mitt, kom
deg opp, sier lyset, kle på deg
sola, kjenn hvordan selve livet
varmer ansiktet, tilstede
akkurat her, nå,

bevisst

hvordan mørke blir alltid lys
kan bli mørke
vil aldri og alltid
være mørke
for all tid.

Legg igjen en kommentar