Du bare faller

av den 25. august 2017

Du,

bare faller.

Bakser gjennom frostige barnåler

på veien ned.

Svetten siver inn i sprekker mellom brostein

Regnet tripper rundt blinklys i busslommer

Og du ligger der.

Med ullkåpen, slik den delte seg på midten av ryggen.

I en elegant, men kanskje litt for trang, grønn kjole

bryter du deg gjennom opprevne tråder

og presentere deg selv,

slik en fremmed gjør.

Alltid hatt en svakhet for sterke viner.

Aldri vært en tåre som ikke forsvant under nattens mørke.

For mye lidenskap, for lite pusterom.

Tiden venter ikke lenge for den som tumler

men det er akkurat nokk

til å la rust forme.

Tilbakefall blir bare en ny vei.

En romantiserende lengsel

rundt ensomhetens finesser.

Edelmodige ornamenter

forderves

av egosentriske intensjoner.

La meg ligge her nede

en stund til.

Jeg mistet en bit av meg selv

og jeg har ikke funnet den enda.

 

Legg igjen en kommentar