FLASH II

av den 7. september 2017

var aldri god på 60-meteren men va seig som faen på 3000-meteren

bakken ned til stasjonen pumpet luft under joggeskoene

(spektakulære nye joggesko)

som om d va nike air

som om eg kunne nå himmelen

faen Karianne skulle sett meg no hadde gitt meg toppkarakter hadde hon sett de her lange stegene som dreper asfalten steg for steg med sin vitalitet med sin livskraft med sin hunger etter å nå fram

fordi eg e ekstravagant

tenker eg

fordi eg har kroppen til d her

eg var født til å løpe fra

eg kan stikke fra alle

eg kan sykle ut av byen på tre timer

mister grepet til steget for en stein

våkner i et plaskebasseng

kikker opp for å se kor hodet ligger igjen

stryker fingrene bak ørene og kjenner at heldig for meg sitter toppen av kroppen rimelig fast

d dunker som faen føler meg svimmel og beina e rå

mobiltelefonen ringer eg reiser meg detter på et kne tørker snått fra nesen og skjelver litt på høyre hånd når eg forsøker å dra an opp fra lommen

:“FAR 2”

far 2 betyr samboeren til far

d har eg lagret sånn for at ikkje mor ska tro at eg faktisk preiker med samboeren til far sett at hon ringte eller sendte tekstmelding de ukedagene eg bor hjemme hos min mor

herregud tenker eg

saiko

håper hon e bekymret

føler nåkke skyld

kanskje hon angrer på å at hon slo i bordet i forsøk på å innta posisjon hon prøvde å hevde men som eg aldri i mitt liv kan erkjenne

har tre prosent batteri på mobiltelefonen når eg ringer til A

han vet ka d går i han har vokst opp i samme gate

(han har samme radioaktive familie som meg)

”møter deg på stasjonen om ti, sier han

kryper opp fra stillingen lammet hjortefot til menneske og halter meg bort til stasjonen vi de to siste årene har brukt som hengested d e liksom vårt fristed fordet vi ikkje kommer inn på konserter eller utesteder vi kan ikkje kjøpe vår egen øl eller sigg vi har folk rundt oss alle e eldre de fikser oss gjerne d vi trenger fett nok d men no vil vi bare høre på plater sammen og bli i samme rom for en kveld

A har alltid øl og sigg eller bare digg i sekken

han har en bror som e eldre og som liksom har vært som en bror for meg og tenker eg når eg ser de der rødlige krøllene suse med vinden mot meg

-!?ka faen har skjedd med deg

flipper brettet sitt
legger fingen sin
trykkende mot hodeskallen min

gliset hans tar opp så mye plass i trynet at øynene nesten popper ut av hodet han blir et barn han blir en vinner noen har gitt han verdens beste nyheter han ser ut som en oppspilt gullfisk i en fiskebolle matet av nåkke han ikkje kan huske å ha sett eller smakt før
bryter bildet mitt i et latterkick

han slenger sekken på magen og drar opp nåkke papir som ser sånn passe preget ut etter å ha lagt i den sekken
rødt og gult i en nyanse av murstein brunt

sikkert tørket en halv liter blod

for et halvt år siden

då han ble slått ned av M sin gjeng og bror

(men) d e en an historie

2 kommentarer

  1. pedro · 18. september 2017

    Satan så god du er nåe du er i dette moduset her! manisk og hastig prosa, masse fart og sprang, men samtidig alltid et blikk på det relasjonelle, vennskapet, utenforksap, familie, ikke-familie, å vokse opp, vokse ut, kjenne seg igjen, ikke kjenne seg igjen. Wow!

    P

  2. stolpaadinmor · 29. september 2017

    takk Pedro! det er så fett at noen kan lese dette og la seg rive med.

Legg igjen en kommentar