JUJUTSU

av den 7. september 2017

og når eg tar på meg skjorten din
så e d som om eg knuller deg hardt
i ansiktet

når eg tar på meg skjorten din
så e d som om eg knuller deg hardt
i ansiktet av porselen

og når eg tar på meg skjorten din
så e d som
så e d som
fuck you

og når eg tar på meg skjorten din
så e d som om eg tar liv av
det som e igjen av deg :
lukten din

eg tar på meg skjorten din
du e redusert til å være
svetten min
i en jævlig fet skjorte
som eg knuller

3 kommentarer

  1. pedro · 18. september 2017

    Hei. Jeg synes du alltid har en god inngang til tekstene dine, og ikke minst en særegen evne til å leke og utforske hva elementene du bruker kan brukes til, men også hvordan du kan misbruke dem, dra dem gjennom gørra, for slik å skrive potente og flotte tekster. Jeg liker veldig godt hvordan du bruker subjekt/menneske og objekt/plagg/skjorte i dette diktet; i en sånn situasjon av desperasjon/kjærlighetsorg/avsmak/raseri/skuffelse, så tyr vi ofte til det irrasjonelle, det som vi vet ikke nytter men som på et eller annet vis likevel tilsfredsstiller oss; hard knulling og ansikter av porselen, reduksjon til svette, å ta livet av (lukten): det er et hardt og konfronterende og cocky JEG i teksten, som på tross av dette både avdekker sin egen sårbarhet og raseri på samme tid. Kjempefint!

    P

  2. stolpaadinmor · 29. september 2017

    haha! gledens. og TAKK for at du har den genuine egenskapen, ja inngangen, til å lese og forstå denne også. jeg kan like de tre første linjene. så skrev jeg resten nesten manisk. sitter med en ambivalent tilfredsstillelse. den kan være HARDERE. skarpere. noe med midterste parti. jeg kan kanskje skrive det igjen. og igjen. og igjen.

  3. pedro · 30. september 2017

    jepp. det er helt korrekt. du kan skrive igjen og igjen. stryke, legge til, reformulere, omfrasere, parafrasere, fucke opp, knuse, teipe sammen etc etc. det er en av de fineste tingene med skriften; at den aldri blir ødelagt, den tåler alt.

Legg igjen en kommentar