uten tittel

av den 30. september 2017

du vet det ikke nå
at klokkene skal fortsette å tikke
i dag i morgen og alle dagene etter det
i Drammen i Oslo i New York i Boston på stedene
du har vært og på stedene du kanskje aldri vil se
skal sekundviseren og minuttviseren bevege seg
akkurat slik som før
vet du det ikke nå
kan ikke se det
kan ikke forstå det
hvordan natta gjør deg blind søvnløs
er du bybildets mørke elegi, det siste nattogets sang
før det skal kjøre seg til søvn under taket
tåken; et ugudelig teppe
som dagen gjemmer seg under
og du vet ikke
hvordan varmen fra toget er liv er pust(en)
alle levende veseners tegn
og du ser det ikke
alle gatelampene som lyser
og du hører det ikke
bylydene som ebber ut
og returnerer lik vår egen pust
og du lukter det ikke
de nybakte brødene fra bakeriet på hjørnet
og kanskje vil du ikke
kanskje kan du ikke
kanskje klarer du ikke
se det føle det høre det lukte
forstå det
at du er mer og mindre ubetydelig
altfor liten i et altfor stort univers
i cellene, i molekylene, i atomene dine
er alt som du noensinne har kjent
alt du eier
alt du har
alt som skal skapes
alt som skal finnes
og når sola drar søvnen
ut av øynene om fem minutter
kan du romme alt dette
tomme rommet;
millioner av anatomier

Legg igjen en kommentar