The Night sky

av den 27. januar 2018

I moved out of the night sky and in to the city

And with every step that played beneath

my stale sorrowed feet,

silence would most surely drown me

in the endless river of time.

Crushed against the waves

I got washed away

off this frail piece of ground

beneath the warm red sun.

And so, once again,

I moved back

into the swelling night sky

A mere witness

as the universe kept on floating by

the naked treetops as they laid,

on the earth I once did stray.

For all that there is

and all there ever was

What shall remain as my bones dry up?

1 kommentar

  1. pedro · 31. januar 2018

    hei og takk for fint tekst. synes den flott oppsumerer hvor stor og hvor liten man kan føles eg her i livet, med alle dets opp og nedturer og følelsessvingninger. Stor og vildsom billedlighet du bruker; stjerner, soler, ja, hele universet som flyter! siste setningen er kjempefin, et spørsmål som alle vel stiller seg fra tid til annen; hva er glemsel? hukommelse? kjempefint! Takk!

    P

Legg igjen en kommentar