The Night sky
av Sir. Timotheus den 27. januar 2018
I moved out of the night sky and in to the city
And with every step that played beneath
my stale sorrowed feet,
silence would most surely drown me
in the endless river of time.
Crushed against the waves
I got washed away
off this frail piece of ground
beneath the warm red sun.
And so, once again,
I moved back
into the swelling night sky
A mere witness
as the universe kept on floating by
the naked treetops as they laid,
on the earth I once did stray.
For all that there is
and all there ever was
What shall remain as my bones dry up?
hei og takk for fint tekst. synes den flott oppsumerer hvor stor og hvor liten man kan føles eg her i livet, med alle dets opp og nedturer og følelsessvingninger. Stor og vildsom billedlighet du bruker; stjerner, soler, ja, hele universet som flyter! siste setningen er kjempefin, et spørsmål som alle vel stiller seg fra tid til annen; hva er glemsel? hukommelse? kjempefint! Takk!
P