Maria Enæs

MariaEnæs

Verden må settes ord på, og jeg prøver.

Livet uten kraft.

av den 10. mars 2014

Det er ok å dø under en fiksert himmel.

Vike for bekymringer om biler som kjører fort.

Følelsen å sveve, en fiksert rus vi alle lengter.

Påtvunget smil vil svinne ut med drømmene.

De som var vil aldri være de samme som vi kjenner.

Kjærlighet som blir abstrakt, så ugjenkjennelig.

Så jeg sier til meg selv

Det er ok å under den blå og gule himmelen.

Modell (sub): «Mannekeng» ansatt fordi de er vakre.

av den 17. januar 2014

Det mellomrommet midt i dagen, går fra store til små, fra små til store, til kjempe rom.

En redsel så trang, kunsten å mestre forsvant med varmen, å mestre er vel en sak å ta, strak arm.

Tiden går fra å spise, ta tilbake ord, til å angre, angre seg over det som nettopp var, hvor velge videre?

Det valget å ta, forstyrrer freden ved søvn, lite er fredelig ved søvn, uro over hvem som er innvendig, anatomisk hjerte.

De store og de små, solstråler, kanskje en liten hund, et kyss, så svakt, uroen kommer tilbake, hvem å velge, han eller han?

Hvem omfanger, anatomisk hjerte, det ligger hat, to tykke lag, skyer som lever, andre lever lett men ikke virkelig, hva med meg?

Blomstene, de røde, de fine, myke leppene, kjønnsleppene, hvem kan fylle, mellomrommet som tynger og tvinger, solen viser sine siste skrik.

 

Du overlever, sa de, tørt.

 

 

 

Stilaset vil holde.

av den 29. november 2013

Det er jo fredag, denne syklusen ser ikke ut til å stoppe, så jeg følger sporet. Snøsporet, det blir kaldt, men jeg holder meg likevel varm, inne. Min kjære skal vel hente meg, vi skal snakke om fremtiden, som jeg egentlig ikke har tro på, men jeg jatter med, jeg må jo det, når jeg har gitt meg hen til spillet. Jeg snakker om spillet, pappa vil spille, scrabble til julen, jeg hater det, elsker ord likevel.

Mens jeg venter, prøver å komme meg gjennom en film, jeg må ta det i etapper, tre fuckings timer, hvorfor valgte jeg den filmen. Jeg skal lage en film, en film om livet mitt, tenker på hvor jeg skal, i morgen. Skulle gjerne kjøpt en flaske, men jeg må holde meg, holde tilbake for fristelsen, jeg vil så gjerne kysse han, han lever i en annen galakse, faktisk.

Så, vi kommer snart til konklusjonen, jeg vil kjøpe blomster, fordi det er så grått, og kaldt. I morgen, skal jeg da? Men jeg må holde tilbake, tenk på myntene når de faller og lappene når de flyr, å fly ville vært det letteste. Men jeg holder tilbake.

For livet, det slår hardt på dem som lar seg rive med, av landet.

Nå.

av den 17. november 2013

I et veikryss på Danmarksplass.

Hvorfor så dårlig tid.

Fyllesyk.

Gårdagens møte med Jæger.

Kjærlighetssyk etter morgenstundens knull.

Vill i hjertet etter lørdagens farvel.

Jeg vet, jeg vet ingenting om kjærlighet.

Jeg er i et spill.

Et spill alle spiller.

Men jeg er verst.

Versting, kall meg det.

Stopp.

Jeg må tenke.

Ingen har tid.

Til å stoppe.

Jeg går den ville veien.

Veien til murene.

Likevel.

Livet blir lært.

Kan ikke stoppe nå.

Rødt.

Trygg.

Oransje.

Angrer.

Grønn.

Det er meg de venter på.

Hvilken vei.