PedroCarmona-Alvarez

ELINE LUND FJÆREN SOM NY SKRIV-MENTOR!!!! (Velkommen!!!)

av den 19. februar 2016

Hei alle sammen. Vi er veldig glade og stolte over å kunngjøre at den fabelaktige forfatteren Eline Lund Fjæren har sagt ja til å være ny mentor her på skriv.no!!!

Eline brakdebuterte som 19-åring (!) i 2013 med romanen Ung jente, voksen mann, som hun mottok Norlis debutantpris og Natt og Dags Osloprisen for. I fjor kom oppfølgeren Klokken og sengen. Aftenpostens anmelder sier det slik:

«Sjelden har jeg kommet over en forfatter så vár for detaljer og hverdagsobservasjoner. Fjæren sanser, lukter, observerer og assosierer med røntgenblikk; klamme håndtrykk, telys, strekkmerker og halvtomme grøtskåler forvandles til poesi. Det betyr ikke at de språklige bildene hennes nødvendigvis er vakre. Som den amerikanske novellekunstneren Lorrie Moore, har Fjæren en helt egen evne til å spotte det styggpene i det hverdagslige».

Vi ser at flere og flere registrerer seg på Skriv.no og selv om ikke alle skriver, merker vi at det blir flere og flere tekster. Eline vil lese og gi tilbakemeldinger og det vil jeg også fortsette med. Så: Send inn tekster, spre ordet om skriv til folk du kanskje tenker kan ha glede av å vise frem det de skriver.

Velkommen, Eline!

Alt godt fra Pedro

 

 

Skriveverksted for unge med forfatter Inger Bråtveit

av den 9. februar 2016

Hei alle sammen. Det er ennå noen plasser igjen på Skriveverksted for unge, med forfatter Inger Bråtveit.

Er du mellom 15-20? Skriver du? Liker du å skrive, men føler deg litt alene om interessen din? Lurer du på om det finnes noen enkle triks sånn at tekstene dine kan bli bedre? Har du lyst til å treffe andre unge mennesker som liker å skrive, å lese, å bruke tid på å gå seg vill i alle mulige slags historier og tanker?

Inger Bråtveit er en av våre mest markante yngre forfattere. Hun debuterte i 2002 med romanen Munn mot ein frosen fjord. For hennes andre roman, Siss og Unn, ble hun i 2008 nominert til Kritikerprisen. Bråtveit har mottatt flere litterære priser, blant annet Nynorsk litteraturpris og Bjørnsonstipendet. På Litteraturhuset vil hun hjelpe deltakerne å ta skrivearbeidet ett skritt videre. Det spiller ingen rolle om du har skrevet mye eller lite.

Begrenset antall plasser. Påmelding sendes til skriv@litthusbergen.no.

GJEST!!! SIMON STRANGER!!!

av den 17. desember 2015

 

HEI FOLKENS, takk for alle de fine tekstene dere poster; jeg kommer tilbake med kommentarer og respons over helgen, men før den tid: VI HAR GJESTER IGJEN!!!

DENNE GANGEN HAR JEG GLEDEN AV Å PRESENTERE ET LITE MINI-INTERVJU MED SIMON STRANGER!!!

Simon Stranger (f. 1976) debuterte i 2003 med romanen Den veven av hendelser vi kaller verden. I 2008 kom romanen Mnem, og i 2012 kom En fremmed i verden. Stranger har også skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker som er oversatt til flere språk. For De som ikke finnes er han nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. Det som en gang var jord er hans tiende bok.

 

  1. kan du si litt om hvordan du begynte å skrive

2. kan du si litt om veien fra ide til bok? hvordan vet du at det er denne ideen som er best

3. har du noen tips til oss som skriver på skriv.no? noen gode skriveråd?

 

1: Jeg begynte å skrive fordi jeg begynte å lese. Som 7-8åring måtte jeg lese videre i en roman fordi moren min sovnet under høytesningen. Det var «Den uendelige historie» av Michael Ende. I den, og i mange andre bøker fikk jeg en følelse av at den virkeligheten som var i fiksjonen på mange måter var sannere, mer VIRKELIG enn virkeligheten. Så jeg leste, høyt og lavt, tidlig og sent, og fikk etterhvert et behov for å gjenskape noe av det selv. Så begynte jeg å bruke mye mer tid på skolestiler enn jeg egentlig måtte, og fortsatte med det gjennom hele skoletiden. Så. Forfatter var det første yrket jeg fortalte hjemme at jeg ville bli. I ungdomsårene var jeg langt mer usikker, men skrev hele tiden, i skjul for alle, inkludert meg selv. Som 24-åring hadde jeg nesten skrevet en roman, tok meg fri fra jobben og reiste til Italia for å skrive. Etter det søkte jeg i Bø, kom inn, og møtte andre som skrev for første gang, og EKTE, ordentlige forfattere. Så ble jeg bedt om å sende inn til et forlag, og etter det har jeg ikke sett meg tilbake. Bare jobbet, skrevet, strøket, jobbet, skrevet, strøket. Nå har det gått 15 år, og ti bøker.

 

2: Jeg har svært få romanidéer samtidig. De som jeg får, og som blir værende over lang tid, de forfølger jeg på et tidspunkt. Det starter gjerne med et bilde av en situasjon, slik som i Det som en gang var jord, og i Barsakh. Eller som en kompositorisk idé, som i Mnem, der det eneste jeg visste da jeg begynte var at romanen skulle være bygget som en by, og at hvert kapittel i boken skulle være en gate i byen, med forskjellige personer, fortellinger osv. Jeg har ingen annen garanti for at den idéen er den beste, annet enn at den har blitt værende, vist seg slitekraftig. Så ender det ofte med at jeg må endre planen underveis, og mye blir annerledes enn jeg hadde tenkt, men det er noe av det som gjør det spennende for min del også. Jeg planlegger aldri handlingen for en bok, men er nødt til å skrive den frem, som om det var jeg selv som satt der og leste.

 

  1. Tips: Les masse! Les det du har skrevet, og se etter ord og formuleringer som gjentar seg, se etter skifte av tid fra presens til preteritum og motsatt. Tenk på flyt og tempo. Les masse, reis, få deg en kjæreste, jobb, skriv, fortsett å skrive, stryk, begynn på nytt, skriv på nytt. Vi som gir ut bøker er de som holder ut. Lykke til!

 

 

GJEST!!!! KRISTIAN HÆGGERNES!!!!

av den 16. november 2015

HEI ALLE SAMMEN.

 

Jeg er glad for å kunne presentere Kristian Hæggernes i dette mini-intervjuet om å skrive og lese og skape; Hæggernes er født i Bergen i 1972. Begynte å skrive da han gikk på U.Pihl videregående skole, deretter på Skrivekunstakademiet. Han debuterte med diktsamlingen Tyngde av fallende skygge i 2004. Siden har han gitt ut Med vinterstemme (2008), Kassadamer jeg har elsket og andre fortellinger (2010), skogen åpner lenge før jeg våkner (2012), Urne (2013) og romanen Fettere og kusiner (2015).

 

MINIINTERVJU MED KRISTIAN HÆGGERNES

 

  1. Kan du si litt om hvordan du begynte å skrive?

 

Jeg var for det meste glad i å skrive som barn, og det forekom i hvert fall i perioder at jeg prøvde å skrive egne detektivhistorier og lignende på fritiden, men det aller meste av skrivingen var stiloppgaver på skolen. Jeg husker at jeg mistet mye av gleden ved det i årene på ungdomsskolen, men at det kom tilbake på videregående, da jeg også begynte å skrive dikt som ikke var bare tull og tøys som skulle få vennene mine til å le. Da jeg ble interessert i «ordentlig» litteratur, var det i stor grad en interesse som ble vakt via musikk. I ungdomsskoleårene vendte jeg meg bort fra listepopen og heavyrocken de fleste var fornøyde med, og begynte å orientere meg i indierocken. Og jeg forelsket meg, mye mer inderlig enn i noen av jentene jeg visste jeg aldri ville våge å snakke med, i band som The Smiths, The Cure og Depeche Mode. Ikke bare hadde de gjerne tekster jeg følte talte til meg, ikke minst Morrissey, selvfølgelig, som sang om å være «sixteen, clumsy and shy», da jeg var seksten, klønete og sjenert, men også gjennom litterære referanser hos bandene, som det ble skrevet om i musikkavisene, som ledet meg til bøker og forfattere å utforske, og da var det vel egentlig gjort. Jeg lærte meg aldri å spille gitar, og har aldri kunnet synge, men å forme setninger på papiret av tankene og følelsene jeg hadde i meg, viste seg å være noe jeg fikk til, og fra en gang i løpet av videregående visste jeg at det var forfatter jeg ville bli. Jeg begynte å lese mye mer, og ikke å utforske dikthyllene på biblioteket, der jeg særlig leste de helt nye bøkene, sugde til meg hvordan folk i min egen tid skrev dikt. Jeg hadde en norsklærer som var veldig støttende, og som, selv om han kunne sette fingeren på ting han mislikte eller mente kunne bli bedre og klarere i de litterære tekstene (både noveller og dikt) jeg så ofte jeg kunne leverte som stilbesvarelser, sørget for at jeg aldri mistet gløden for det jeg drev på med. Jeg må ha lykkes ganske bra med skrivingen i ung alder, for da jeg gikk ut fra gymnaset, skulle jeg begynne på Skrivekunstakademiet. Senere skulle det vise seg at veien videre derfra skulle bli ganske lang, men det er en annen historie.

 

  1. Kan du si litt om veien fra ide til bok? hvordan vet du at det er denne ideen som er best?

 

For å ta den siste først: Det vet jeg jo egentlig aldri. Tvil er en vesentlig del av prosessen. For meg har det ofte vært slik at jeg er kommet så pass langt på et prosjekt at det føles rett å bare «gutse» på videre med dette. Jeg synes ofte at idéfasen kan være noe av det kjekkeste i skrivearbeidet, kanskje fordi det kan minne om fantaseringen og dagdrømmingen jeg kunne bedrive i barndommen. Det er kanskje vesentlig å skille mellom to former for ideer. På den ene siden de til en enkelttekst (eller del av en tekst), gjerne i form av et språklig bilde som dukker opp i tankene, eller en situasjon eller en karakter det går an å skrive en historie med utgangspunkt i, og på den andre siden mer konseptuelle ideer, et rammeverk eller en struktur for et manus. Dette rammeverket, eller de skrivereglene manuset følger, er ellers gjerne noe som etter hvert kan (og bør?) brytes opp, ettersom manuset vokser og ideer som kommer til (gjerne av den første av de to hovedtypene) vrir både form og innhold i en annen retning. Flere av bøkene mine har hatt en lignende utvikling, så det kan se ut som at min arbeidsmetode er å følge en idé (eller tvangstanke) så langt jeg kan, for så ta et eller flere skritt til siden, og ende opp der jeg egentlig skulle.

 

  1. Har du noen tips til oss som skriver på skriv.no? noen gode skriveråd?

 

Det er selvsagt lett å gi rådet om å skrive så mye som mulig, og hver eneste dag, når man er i en situasjon der det er mulig. Det kan sikkert være vanskelig å få noe slikt til når man går på videregående eller studerer, og gjerne også jobber i tillegg. Slik jeg husker det fra egne unge år, var skrivearbeidet også noe som foregikk mer sporadisk, og kunne være raptuspreget på en måte det sjelden er i dag, når jeg kan jobbe mer jevnt og trutt. Jeg foretrekker absolutt det siste, men hadde kanskje ikke fått til å arbeide slik i tenårene, selv om jeg hadde hatt anledning til det. Forskjellige livsfaser fordrer kanskje forskjellige arbeidsmetoder, men er det nødvendig for deg å skrive, så vet du det, og finner alltid tid til det. Noe man stort sett alltid kan gjøre, om det ikke er tid og anledning til å sette seg ned å jobbe med et manus, er å notere. Det kan være i en notatbok, eller kanskje heller på telefonen i dag, eller bak øret, om man har solid hukommelse. Men noter ideer og innfall, observasjoner. Det er også viktig å forholde seg til annen tekst (og annet man ser rundt seg) som input, noe som kan gå gjennom kvernen i hjernen og komme ut som tekst. Lån og stjel fra andre tekster, omskriv og vri på ting, fra bøker, aviser og alle andre tenkelige kilder.

POSTKORT (SOMMER 2015)

av den 3. juli 2015

Hei alle sammen. håper dere har det fint i sommervarmen eller sommerkulden (avhengig av hvor dere er). tenkte jeg bare skulle si at skriv.no trenger sommerpostkort-tekster! et dikt, en tanke, en liten novelle, en sang; hvor er du? hva ser du? er trærne høye og slanke og greinene som kvinnehender? er det lyst om nettene, skvulper det i sjøen? er storbyen støyende og summende som et vepsebol? hva ser dere der dere er?

 

Gjester!!!! Kristina Leganger Iversen!!!!!

av den 2. juni 2015

Kjære alle. Det er meg en glede å presentere dette mini-intervjuet med Kristina Leganger Iversen. Hun er fra Åsane, bor i Oslo, og debuterte i 2011 med diktsamlingen Hjartemekanikk. I år har hun publisert sin første roman – I Ringane – som forlaget hennes karakteriserer slik:

 

Dette er ei forteljing om identitet, kjønn og makt: Om kroppen som grense for alt vi kan bli, og alt vi kan vere. Kristina Leganger Iversens velskrivne roman kretsar om tema som ansvar, fridom og leik, og om valden som kviler over alt som ein skugge.

For ikke lenge siden hørte jeg noen som mente at Kristina Leganger Iversen er norges litterære It- Girl akkurat nå.
Her snakker Kristina om skriving, lesing og inspirasjon. Blant annet.
alt godt
p

 

MINI-INTERVJU MED KRISTINA LEGANGER IVERSEN

  1. kan du si litt om hvordan du begynte å skrive?

eg kan ikkje hugse å ikkje ha skrive, slik eg nesten ikkje kan hugse å ikkje ha lese, sånn sett er det litt vanskeleg å svare på, men det eg veit er når eg gjekk frå å skrive tekst eg aldri såg på igjen til å jobbe med tekst, det var når eg var fjorten og byrja å keystyle. keystyles er ei form for skriftleg raptekst som skrivast på nokre nettforum, og sidan det var i bunden form, med rim og fast rytme, vel, så måtte eg faktisk arbeide med tekst. eg haldt ikkje på med keystyling så lenge, men det gjorde meg fascinert å sjå korleis ei tekst kunne arbeidast fram, korleis det kunne oppstå noko uventa i skrifta, dukke opp historier og folk eg ikkje hadde noko aning om eksisterte i hovudet mitt før dei plutseleg var der på sida. etterkvart gjekk eg over til å skrive dikt, ein sjanger som liknar keystylinga i attitude men der ein har meir fridom. og eg elska og elskar den fridomen i dikta, som tyder at ein kan gjere kva som helst der.

 

  1. kan du si litt om veien fra idé til bok? hvordan vet du at det er denne ideen som er best?

når det kjem til dei to bøkene eg har skrive, så var det for min del litt som å drømme, iallfall i starten, eg veit stort sett ikkje heilt kvar eg er eller skal, men så følgjer eg berre med, og så plutseleg er det ein tid og ein stad og ei rekke folk der, som eg kanskje aner kvar kom frå men som på eit eller anna vis tyder noko. mykje av gleda mi finst i først og oppdaga alt dette, og seinare, finne ut korleis det eg har oppdaga skal kome fram på best mogleg vis. eg har altså ikkje ein ferdig «ide» før eg startar, stort sett, men etterkvart som eg skriv prøver eg å finne ut kva som kjenst viktig i teksta, å utforske kva som skal skje. men elles, med enkelttekster, jobbar eg ofte med å skrive til musikk eller dans, tekster som spinner vidare på eit bilete eller ei stemning, ei kjensle eg ikkje heilt kan setje fingeren på, men som eg kanskje få tak i om ho får ei historie rundt seg.

 

  1. har du noen tips til oss som skriver på skriv.no? noen gode skriveråd?

– les mykje – ingen output utan input!

– bli ein god lesar – kommenter andre sine tekster! ved å tenkje over kva som fungerer i andre sine tekster får du eit betre blikk på dine eigne.

– feed your darlings – dette sa skrivelæraren på litterär gestaltning, Marie Silkeberg. gjer det du har lyst til, forfølg innfalla. prøv ut ting, og ikkje ver redd for å skrive annleis enn andre.

– lær å koble av og på sjølvkritikaren. det er viktig å kunne vere kritisk, stryke og redigere, men om ein ikkje klarer å kople av den kritiske stemma i blant kan det gjerne bli vanskeleg å få skrive noko i det heile

– skriv masse. og det er greit å ikkje skrive alt ferdig. kjenn på kva som er viktig for deg, og la det styre. det skal vere gøy å skrive, for ein må skrive ganske mykje før ein blir skikkeleg god til det.

GJESTER! BESØK! HER ER ELINE LUND FJÆREN!!!!

av den 28. april 2015

Kjære alle. Eline Lund Fjæren er kanskje et navn noen av dere kjenner; hun er forfatter, født i 1994, hun bor i Bergen og hun debuterte i 2013 med romanen Ung jente, voksen mann, som høstet strålende kritikker og fikk mye oppmerksomhet. Eline var da 19 år! Romanen ble tildelt Norlis debutantpris og Osloprisen 2013. I år har hun utgitt sin andre roman, Klokken og sengen, og jeg hadde lyst til spørre henne litt om skriving og metoder og slike ting som jeg tenkte dere kunne ha glede av å lese om. Så jeg tok en prat med henne, og her er svarene fra Eline!

alt godt fra p

 

 

Mini-intervju med Eline Lund Fjæren

  1. Kan du si litt om hvordan du begynte å skrive? Først begynte jeg å lese. Noen bøker ga meg lyst til å skrive, andre ikke. Til slutt leste jeg bare de bøkene som ga meg lyst til å skrive. Så begynte jeg å skrive. Ofte tok jeg utgangspunkt i noe jeg hadde lest, enten var stemningen, rytmen, et bilde eller bare et ord. Sånn skriver jeg nå også.

 

  1. Kan du si litt om veien fra ide til bok? Som oftest har jeg ingen idé om hva det jeg skriver skal handle om. Hvis jeg får det, blir jeg skeptisk. De gangene jeg har fått en idé, har teksten alltid blitt dårlig. Jeg liker best å skrive når jeg ikke vet hva som skal skje – det gjør det hele mer spennende. I den grad jeg forholder meg til ideer, er det nok i form av noe lite, kanskje et bilde.

 

  1. Har du noen tips til oss som skriver på skriv.no? Noen gode skriveråd?  Det mest åpenbare er vel å lese og skrive så mye som mulig, men det gjør alle som henger på skriv.no allerede. Her er en slags liste over hva som fungerer for meg:

– bruk mye tid alene

– ikke vit på forhånd hvordan teksten din slutter

– gjør ting ferdig

– skriv selv om du ikke har noe å skrive om

– hvis du har skrivesperre: åpne et tomt dokument, hent en bok du liker og skriv av de beste avsnittene. repeter til det løsner

– fullfør en tekst før du begynner på en ny

– ha fokus på teksten du skriver, ikke tekstene du vil skrive

– minn deg selv på at du liker å skrive (det kan være lett å glemme)

FRA PEDRO

av den 10. mars 2015

hei alle sammen. nå er jeg tilbake på skriv.no for fullt, så ikke nøl med å sende tekster og snutter og alt dere måtte ønske; jeg skal, så godt det lar seg gjøre, prøve å gi dere gode tilbakemeldinger.

førstkommende helg skal noen av oss møtes på litteraturhuset i bergen og ha et skrive-og inspirasjonsworkshop. jeg tror det blir knall. det blir litt skriveøvelser, litt lesing av tekster og en god samtale om det å skrive, om det å være alene med skriften sin, om nødevendigheten av å bli sett og lest. jeg gleder meg!

det hadde vært fint om de av dere som skal være med på workshopen allerede denne uken kan poste noen tekster her på skriv.no – vi kommer ikke nødvendigvis til å bruke de på lørdag, men de er fint for meg å ha lest litt av det dere skriver, bli kjente med hvordan dere jobber med skrift.

ok?

ha en strålende dag, folkens

p

 

FRA PEDRO

av den 18. februar 2015

hei alle. som dere kanskje har merket, så har jeg ikke vært her inne og kommentert tekster på en stund; jeg er blitt syk (det er også grunnen til at skriveworkshopen er utsatt til mars; vi jobber med å finne nye datoer) og regner med å komme sterkt tilbake i begynnelsen av mars måned. i mellomtiden vil jeg bare si at det er kjekt å se at det skrives her inne, og dere må gjerne lese hverandres tekster og gi hverandre oppmuntring og kommentarer. ingenting er bedre enn det!

ha det godt så lenge.

p

 

SKRIVEWORKSHOP!

av den 24. januar 2015

SkrivekursDet er snart duket for skriveworkshop på litteraturhuset! Spre ordet! Jeg kommer. Kanskje grisen også.