Sir. Timotheus

Timotheus

I 21 år har jeg åndet i denne verden, men jeg var lenger i den forrige. Jeg har stor interesse for musikk, lyrikk, billedkunst, film og fotografering. Inspirerende idoler? vel kjært barn har mange navn, men jeg har i særs lagt meg merke til Jim Morrison, Kolbein Falkeid, Coelho, Cohen og Lars Vaular. Instagram: Sir. Timotheus

Edderkoppen

av den 3. september 2017

Det henger ett spindelvev utenfor vinduet mitt.

Jeg drepte den jævla edderkoppen for flere uker siden, endog skinner solen hver morgen.

Kadavrene fortsetter å svinge seg i silketråder

og kaster skygger på gulvet.

Et diffus ekko

Jeg unngår å tråkke på dem.

Ikke ut av respekt,

men av frykt for at mine etterfølgere

en dag, også, vil glemme meg.

Du bare faller

av den 25. august 2017

Du,

bare faller.

Bakser gjennom frostige barnåler

på veien ned.

Svetten siver inn i sprekker mellom brostein

Regnet tripper rundt blinklys i busslommer

Og du ligger der.

Med ullkåpen, slik den delte seg på midten av ryggen.

I en elegant, men kanskje litt for trang, grønn kjole

bryter du deg gjennom opprevne tråder

og presentere deg selv,

slik en fremmed gjør.

Alltid hatt en svakhet for sterke viner.

Aldri vært en tåre som ikke forsvant under nattens mørke.

For mye lidenskap, for lite pusterom.

Tiden venter ikke lenge for den som tumler

men det er akkurat nokk

til å la rust forme.

Tilbakefall blir bare en ny vei.

En romantiserende lengsel

rundt ensomhetens finesser.

Edelmodige ornamenter

forderves

av egosentriske intensjoner.

La meg ligge her nede

en stund til.

Jeg mistet en bit av meg selv

og jeg har ikke funnet den enda.

 

Du er lynnedslaget som slikker min hud i mørket

av den 23. februar 2017

Universet smelter på tungen

Blodet oksiderer av kjemikalier

Hemolyse

Pupillene inhiberer ikke lenger lyset fra utsiden og

reinkarneres til ett supermassivt svart hull.

Alle verdens partikler slukes i takt med bølgetopper av fotoner, som flyter forbi øynene dine.

Huden drypper nedover nakne muskler og sener.

Skjelettet vibrerer, organer svikter.

Fiolette krystaller hagler rundt deg

Slangen vrir seg gjennom skallen din og hvisker noe uforståelig om kjærlighet.

Alt annet føles bare irrelevant.

TIME

av den 23. februar 2017

Time is the universal currency in which every single action is ruled by

Seksuell frustrasjon

av den 23. februar 2017

Nå sitter vi  her

på den samme parkeringsplassen

som jeg,

i ett tidligere liv

pleide å luske rundt på

i mørket,

da jeg spionerte

på en annen

dame

Jeg fortalte henne at…

av den 10. november 2016

Vi skulle krysse det svarte havet av endeløs evighet

og kysse hverandres myke lepper i lyset av den siste døende stjerne.

Men du hadde vel ikke tid til den slags romanse, du.

Ensomme hyl i natten

av den 11. oktober 2016

Med vinduet på gløtt ligger jeg utstrakt over en madrass i min kjæreste sin toppleilighet og lytter til jazz trompetens ensomme hyl fra byens mørke utenfor.

Hvem er det som spiller så sent?
Hvor er den solitære sjel som puster ut slike bølger i bystrøkets forlatte gater?

De liflige tonene smelter sammen med natten og legger seg varsomt over meg i det jeg lukker øynene og forsvinner inn i ett endeløst drømmeriket, lenket fast til melodien av den mystiske stemmen i undergrunnen.

Neste morgen våkner jeg opp

til at støyen fra noen hamrende bygningsarbeidere nede i bakgården

stikker meg i øret.

Musikken er død
og trompeten har forsvunnet for alltid.

Lystens vandrer i et fremmed land

av den 9. september 2016

Brunetten som fløt bekymringsløst med bølgene fra sydhavsøyen i horisonten

Det året forlot jeg stranden og angrep byens svulmende gater

Tok på meg kappen og tilbød meg å hjelpe en fremmed på veien mot klarhet

Jeg sov aldri alene der nede

Musikken stoppet aldri å spille og jeg var klar for et siste kyss i baren

Forfulgt av en kvinne jeg ikke husker navnet på

i natt

Oppsøkt av frustrasjon

Slått i bakken av den unge jentas fantasier om et skamløst samleie med en fyr jeg kjenner

Det var ikke meg hun jaktet på

Stjernene falt ned fra palmene

Lyset brøt seg gjennom vidnuet bak gardinen og hvilte seg på min nakne kropp

Slik våknet jeg opp neste dag

Alene på mitt rom

Kvinnen fra fremtiden

av den 13. juli 2016

Jeg vil tilbake i fortiden

for å løsrives

fra fremtiden

Spytte meg selv i ansiktet

og spørre hva jeg vil oppnå

med en kniv på strupen.

Fortelle den livredde gutten på berget

at ditt liv er ønsket

av en gudinne, så menneskelig

og poetisk eventyrlig.

Det finnes en kvinne fra fremtiden,

hodestups forelsket

i deg

 

Drukner i dype ordflommer

av den 29. juni 2016

I skyggen av en terrasse, lengst inne i hjørnet, sitter jeg med to nyoppdagede venniner som aldri var mer enn et anonymt par skikkelser blant mengden av folk jeg heller ville være sammen med på ungdomsskolen.

Jeg spekulerer i tanken på at det snart skal komme enda en kursorisk samtale om hvor jeg er og hvor jeg skal i livet, fra en av disse grå plakettene som egentlig bare ønsker at jeg skal kunne gjengjelde tjenesten og spørre hva det er de holder på med for tiden. Jeg gir en god faen i hva disse menneskene studerer. Jeg holder på å drukne.

Men jeg ankom denne festen sammen med en som betyr noe for disse folkene. Så jeg fortsetter å spille, skyter ut en vittig kommentar om hvor gøy det hadde vært om det var vi to som ble sammen, istedenfor. Ser meg rundt etter noen jeg tror jeg kjenner og håper på at dette blir siste stopp før vi to må av.

Jeg vil snakke om livet på utsiden, om kompisen min som forsvant helt sporløst på nyttårsaften for 1 år siden og John Bonhams ekstravagante trommesoloer fra 70-tallet. Jeg vil ikke ha militær rutiner og jus studenter. I kveld vil jeg bare ha lsd og flyktningkrise. One night stands og glemte drømmer. Jeg vil vite dine mørkeste hemmeligheter og fortelle deg noe som lar oss føle oss som de eneste menneskene igjen her på denne jord. Forlatt av de andre som ikke turde å spørre hvor det ble av menneskene som døde for oss, helt meningsløst.