Gårsdagens kveld

av den 16. mars 2017

Kveldens notat

Hvordan kan det være så vanskelig å være ærlig?

Ovenfor oss selv og ovenfor

Hverandre

Klokken er 00:23

Og jeg får ikke sove

Tenker på deg

Tenker på meg

Tenker på oss to sammen

Tenker på oss to sammen med andre

Tenker at du skulle vært her

Forsiden av meg i sengen

Skulle ønske at jeg var hjemme alene

Så kunne du vært her

Tenker at vi kunne sovet sammen

Jeg vil at du skal holde rundt meg

Jeg vil høre deg hviske «elsker deg»

Skulle ønske du visste hva jeg føler

Tenk hvis du føler det samme?

ribbeinstille (red.)

av den 14. mars 2017

jeg vet alt
om sene nattetimer,
ribbeinstille, forlatte bygater,
bare meg, gatelampene og
papir som vinden fanger
mellom bygårdene, mur- og betonghusene
passerer et vakkert mørke, såvidt forstyrret
av det ene sporadisk, blinkende gatelyset,

lik et snart-siste-pust,
klar til å slukkes ut,
mens natta skifter klokke
med dagen,

og et nytt lys, sola over åskammen,
lampene skrus på, lysstrime
gjennom gardinene,
rett over det venstre øyet mitt,

kom

deg opp, sier lyset, kle på deg
sola, kjenn hvordan selve livet
varmer ansiktet, tilstede
akkurat her, nå,

bevisst

hvordan mørke
blir alltid lys
kan bli mørke
vil aldri
og alltid
være mørke

for all tid

ribbeinstille

av den 10. mars 2017

jeg vet alt om sene nattetimer, ribbeinstille, forlatte bygater,
bare meg, gatelampene og papir som vinden fanger
mellom bygårdene, mur- og betonghusene
passerer et vakkert mørke, såvidt forstyrret
av det ene sporadisk, blinkende gatelyset,

lik et snart-siste-pust, klar til å slukkes ut,
mens natta skifter klokke
med dagen,

og et nytt lys, sola over åskammen, lampene
skrus på, lysstrime gjennom gardinene,
rett over det venstre øyet mitt, kom
deg opp, sier lyset, kle på deg
sola, kjenn hvordan selve livet
varmer ansiktet, tilstede
akkurat her, nå,

bevisst

hvordan mørke blir alltid lys
kan bli mørke
vil aldri og alltid
være mørke
for all tid

diktfragmenter (2)

av den 6. mars 2017

jeg vet alt om sene nattetimer, ribbeinstille, forlatte bygater,
bare meg, gatelampene og papir som vinden fanger
mellom bygårdene, mur- og betonghusene
passerer et vakkert mørke, såvidt forstyrret
av det ene sporadisk, blinkende gatelyset,

lik et snart-siste-pust, klar til å slukkes ut,
mens natta skifter klokke
med dagen,

og et nytt lys, sola over åskammen, lampene
skrus på, lysstrime gjennom gardinene,
rett over det venstre øyet mitt, kom
deg opp, sier lyset, kle på deg
sola, kjenn hvordan selve livet
varmer ansiktet, tilstede
akkurat her, nå,

bevisst

hvordan mørke blir alltid lys
kan bli mørke
vil aldri og alltid
være mørke
for all tid.

diktfragmenter (1)

av den 6. mars 2017

skogen, et orkester, vi ikke lengre
lytter til, det sildrende vannet,
den åpne lysningens biesang,
er vi langt nok vekk fra byen,
kanskje kan vi høre
alt som ikke kan høres:
blomstenes språk – ordene på blomstring,
følelsen av å

blomstre
visne
gi bort
falle av

bli frastjålet
det vakreste
av det vakre,
farge på farge,
blad for blad.

Få og gi,
dele
mellom seg, gi det
videre til
neste årstid,

en ny generasjon,

natur.

I will not be silenced

av den 27. februar 2017

Det går lenge mellom hver gang jeg skriver dikt nå, men når jeg først kommer inn i flyten, og lar fingrene treffe tastaturet, uten å tenke, da kommer det mange ord til overflaten, og mye jeg ønsker å formidle. Dette diktet ble skrevet på cirka 10 minutter i går kveld, og er faktisk skrevet på engelsk, fordi det var slik det dukket opp i hodet mitt. Det er ikke redigert, finpusset eller endret på noen måte, men akkurat slik det kom.

I was born with a never-ending flame
inside of me, striving
to raise my voice, never silenced
hope, breathing through my lungs, every heartbeat
as living proof
of what the world will try to silence,
but I will not, hear me out:
I will not be silenced,
I will not change,
I will not give in,
I will not shut my mouth,
I will not and shall not
relinquish my right as a girl
to speak up!
Cause, I am here to stay, to breathe
eighty springs,
summers,
falls and winters,
never letting them
to fight the fires
within my soul:

Always burn,

always.

Du er lynnedslaget som slikker min hud i mørket

av den 23. februar 2017

Universet smelter på tungen

Blodet oksiderer av kjemikalier

Hemolyse

Pupillene inhiberer ikke lenger lyset fra utsiden og

reinkarneres til ett supermassivt svart hull.

Alle verdens partikler slukes i takt med bølgetopper av fotoner, som flyter forbi øynene dine.

Huden drypper nedover nakne muskler og sener.

Skjelettet vibrerer, organer svikter.

Fiolette krystaller hagler rundt deg

Slangen vrir seg gjennom skallen din og hvisker noe uforståelig om kjærlighet.

Alt annet føles bare irrelevant.

TIME

av den 23. februar 2017

Time is the universal currency in which every single action is ruled by

Seksuell frustrasjon

av den 23. februar 2017

Nå sitter vi  her

på den samme parkeringsplassen

som jeg,

i ett tidligere liv

pleide å luske rundt på

i mørket,

da jeg spionerte

på en annen

dame