Kanskje ting ikke skjer for en grunn. Kanskje de ikke har en grunn eller en mening. Og kanskje vi bare finner måter å overtale oss selv om det som skjer rundt oss, alt vi opplever, har en mening. Men kanskje de ikke har det. Kanskje det ikke er noen mening med livet. Og det kanskje ikke er noen spesiell måte du skal gjøre noe på. Det er ingen plan du må følge. Det fins ingen oppskrift, eller en bok som vi får utdelt ved fødselen, hvor alle livets hemmeligheter ligger. Det er ingen bestemt måte noe skal bli gjort på. Det er ikke en spesifikk måte du skal være på. Det er ikke virkeligheten. Men det er det vi kjenner til. Vi kjenner til det stereotype livet som vi ser rundt oss. Og vi prøver så desperat å oppnå det. Vi prøver å bli det vi ser rundt oss. Vi blir opphengt i det som blir forventet av oss.

Det var det jeg beundret så mye ved henne. Måten hun oppfattet livet. Hvordan hun alltid satte ord på det. Hvordan hun brukte ord og lagde meninger og metaforer jeg kunne forstå. Hvordan hun på en eller annen måte så gjennom meg og skjønte at jeg ikke var som alle andre. Og hvordan hun fikk meg til å skjønne det. Hun lærte meg mye. Mer enn jeg noen gang kunne tro at en jente kunne lære meg. Mer enn noen kommer til å kunne lære meg.

Hun har stirret livet inn i det brutale og kalde øyne, og til tider så gjør hun det enda, og kommer til å gjøre det til hun tar sitt siste åndedrag. Hun lærte meg kunsten i å se. Å oppfatte og skjønne hva som foregikk rundt meg. Hun lærte meg at det fins mer der ute enn det som møter øyet. Og hun lærte meg at ikke alle lever som om de var ment for det.

Det er så mange store filosofer som igjennom historien har prøvd å finne ”meningen med livet” meningen til hvorfor vi er som vi er, men siden jeg traff henne, lærte hvordan hun tenkte på og hvordan hun så tingene rundt seg, skjønte jeg litt mer av hvordan jeg selv oppfatter alt. Jeg er ikke noe særlig filosofisk av meg, og ikke noe spesielt god til å snakke for meg eller om meg og mine meninger. Hvem ville uansett ha hørt på det?

”Det er så mange ideer og oppfinnelser som skal vise oss hva våre menneskelige behov er. Hva det er vi ønsker mer enn noe annet, hva vi trenger mer enn noe annet. Jeg skjønner hva de tenker, men de bør da tenke litt mer utenfor boksen enn som så. For en musiker for eksempel. Tror du mat og vann er det aller viktigste og grunnleggende for en musiker, eller tror du det er stemmen og instrumentet? Eller for en forfatter, der er det pennen og papiret.” Hun tar en bok ut av hyllen og ser lurt på meg. ”eller for en leser, så er bøkene det viktigste og mest grunnleggende. Og for kristne eller andre religioner, der hvor deres Gud er det viktigste for dem.Hvem bryr seg vel om alt det andre når de har deres mest åndelige behov akkurat ved dem til en vær tid?”
Hun er smart. Smartere enn de fleste. Og jeg tror hun har skjønt ting som vi enda stusser sånn med. For hva er egentlig meningen med livet? Mennesker har vandret på denne jorden i tusenvis av år, og enda så har ingen av oss funnet noen logisk forklaring. Men selv da så går alle å snakker om det som om det er grunnen vår til å leve. For å finne vår ”grunn”. Vår betydning og vårt livs mål. Alle er forskjellige, jeg skjønner den. Men hva om hun har rett? Hva om det faktisk bare ikke er noe bestemt. For kanskje, bare kanskje, så blir bare livet basert på hvordan du lever det, og ikke på den planen som vist skal være der for deg. Det hadde fått meg til å føle meg bedre i hvert fall, å vite at det ikke var noe ekstremt spesielt krev av meg, noe som jeg ikke viste hva var. Det er nesten litt betryggende. Jeg kan legge planen og målene for mitt eget liv, og jeg kan selv forme det slik som jeg vil. Det er ikke noe som bestemmer, ingen som har noe å si.

For livet har mest sannsynlig ikke noen stor mening. Og kanskje ting ikke skjer for en grunn. Og kanskje vi bare overbeviser oss selv om at det er grunner og meninger fordi vi er redd for å ta besluttsomme valg i livet. Jeg vet at det er skremmende nok i seg selv. Så kanskje det er en måte å sikre og beskytte oss på. Og kanskje det er meningen.

Kanskje det er meningen.